Founding issue / May 18, 2026 Numero fondateur / 18 mai 2026 Grunnutgave / 18. mai 2026 Velvet, brassy, precise. Velours, cuivre, precision. Fløyel, messing og presisjon.
Section 06 / Jazz and Music Section 06 / Jazz et Musique Seksjon 06 / Jazz og Musikk Jazz desk / machine room / family archive / pataphysical bulletin Cahier jazz / salle des machines / archive familiale / bulletin pataphysique Jazzdesk / maskinrom / familiearkiv / pataphysisk bulletin

davegilligan.com

Dave Gilligan

Private AI. Jazz rooms. Civic weather. Pataphysical field notes. IA privee. Salles de jazz. Meteo civique. Notes de terrain pataphysiques. Privat AI. Jazzrom. Samfunnsvaer. Pataphysiske feltnotater.

A bright retro paper for machine rooms, multilingual weather, Norway, family rights, live culture, and the deliberate misuse of the impossible. Un journal retro-lumineux pour les salles des machines, le temps multilingue, la Norvege, les droits familiaux, la culture vivante et l'usage delibere de l'impossible. Et lyst retroblad for maskinrom, flerspraklig vaer, Norge, familierett, levende kultur og bevisst misbruk av det umulige.
The interface changes language first. Long-form features stay in their original edition until translated. L'interface change de langue d'abord. Les longs articles restent dans leur edition d'origine pour l'instant. Grensesnittet skifter sprak forst. Langartiklene blir staende i originalutgaven til de er oversatt.
Section 06 / jazz and music

Pataphysics by the silver river, with one ear still turned toward the Caveau. Pataphysique au bord de la rivière argentée, avec une oreille encore tournée vers le Caveau. Pataphysikk ved den sølvfargede elven, med ett øre fortsatt vendt mot Caveau.

The jazz desk now has a proper field note: half Latin Quarter memory, half Kongsberg route map, with a little smoke from rue Saint-Jacques still caught in the coat lining. Le bureau jazz a enfin une note de terrain digne de ce nom : moitié souvenir du Quartier Latin, moitié carte des itinéraires de Kongsberg, avec un peu de fumée de la rue Saint-Jacques encore prise dans la doublure du manteau. Jazzkontoret har nå en ordentlig feltnotat: halvveis et minne fra Latinerkvarteret, halvveis et kart over Kongsbergs ruter, med litt røyk fra rue Saint-Jacques fortsatt fanget i frakkens fôr.

Editorial Kongsberg x Paris

There are people who approach a jazz festival with a spreadsheet, and there are people who approach it the way one enters a cellar in Paris after midnight: not to control the night, but to meet it properly. I belong to the second camp, even when the first camp pays the invoices. So yes, Kongsberg Jazzfestival 2026 deserves practical planning. But it also deserves a little pataphysics: the science of exceptions, the doctrine of beloved detours, the right to follow one brass phrase into another street and call that method. Il y a ceux qui abordent un festival de jazz avec un tableur, et ceux qui y entrent comme on pénètre dans une cave à Paris après minuit : non pas pour contrôler la nuit, mais pour la rencontrer comme il se doit. Je fais partie du deuxième camp, même lorsque le premier camp paie les factures. Alors oui, le Kongsberg Jazzfestival 2026 mérite une planification pratique. Mais il mérite aussi un peu de pataphysique : la science des exceptions, la doctrine des détours bien-aimés, le droit de suivre une phrase de cuivre dans une autre rue et d'appeler cela une méthode. Det finnes folk som nærmer seg en jazzfestival med et regneark, og det finnes folk som går inn i den slik man entrer en kjeller i Paris etter midnatt: ikke for å kontrollere natten, men for å møte den ordentlig. Jeg tilhører den andre leiren, selv når den første leiren betaler fakturaene. Så ja, Kongsberg Jazzfestival 2026 fortjener praktisk planlegging. Men den fortjener også litt pataphysikk: unntakenes vitenskap, doktrinen om elskede omveier, retten til å følge en messingfrase inn i en annen gate og kalle det metode.

My own measuring stick is still French and subterranean. For a time I lived at 23 rue Saint-Jacques, with the Caveau de la Huchette close enough to count as neighborhood weather. The Caveau at 5 rue de la Huchette still presents itself as the temple of swing, open all year, every night, a place where Paris and jazz agree to keep dancing without asking permission. Once you have learned to think of a city through such a room, every later festival is judged by whether it contains at least one staircase into a better mood. Mon propre étalon reste français et souterrain. Pendant un temps, j'ai vécu au 23 rue Saint-Jacques, avec le Caveau de la Huchette assez proche pour compter comme météo de quartier. Le Caveau au 5 rue de la Huchette se présente toujours comme le temple du swing, ouvert toute l'année, chaque soir, un endroit où Paris et le jazz s'accordent pour continuer à danser sans demander la permission. Une fois que vous avez appris à penser une ville à travers une telle salle, chaque festival ultérieur est jugé par sa capacité à contenir au moins un escalier vers une meilleure humeur. Min egen målestokk er fortsatt fransk og underjordisk. En periode bodde jeg på 23 rue Saint-Jacques, med Caveau de la Huchette nær nok til å telle som nabolagsvær. Caveau på 5 rue de la Huchette presenterer seg fortsatt som swingens tempel, åpent hele året, hver kveld, et sted hvor Paris og jazz er enige om å fortsette å danse uten å be om tillatelse. Når du først har lært å tenke på en by gjennom et slikt rom, blir enhver senere festival vurdert etter om den inneholder minst én trapp ned til en bedre stemning.

Kongsberg, fortunately, understands this. The official 2026 programme already reads like a civilised argument between polish and danger. On Wednesday 1 July, Samara Joy opens at Kongsberg Musikkteater, and Ghosted follows at Energimolla. Thursday 2 July offers Bobo Stenson Trio, ganavya, Snarky Puppy and late-night Mezzoforte at Christians Kjeller. Friday 3 July runs from Wesseltoft-Andersen-Nilssen Trio and Wibutee to the larger public-weather of Rotlaus and Matoma at Gamle Norge. Saturday 4 July closes with Silya & Kongsberg Storband, Kurt Rosenwinkel, Nils Petter Molvaer and a midnight Silje Nergaard set. That is not a thin programme. That is a town temporarily edited by rhythm. Kongsberg, heureusement, comprend cela. Le programme officiel 2026 ressemble déjà à un argument civilisé entre le poli et le danger. Le mercredi 1er juillet, Samara Joy ouvre au Kongsberg Musikkteater, et Ghosted suit à l'Energimolla. Le jeudi 2 juillet propose Bobo Stenson Trio, ganavya, Snarky Puppy et Mezzoforte en fin de soirée au Christians Kjeller. Le vendredi 3 juillet passe du Wesseltoft-Andersen-Nilssen Trio et Wibutee à la météo publique plus large de Rotlaus et Matoma à Gamle Norge. Le samedi 4 juillet se termine avec Silya & Kongsberg Storband, Kurt Rosenwinkel, Nils Petter Molvaer et un set de minuit de Silje Nergaard. Ce n'est pas un programme maigre. C'est une ville temporairement éditée par le rythme. Kongsberg, heldigvis, forstår dette. Det offisielle 2026-programmet leser allerede som et sivilisert argument mellom polering og fare. Onsdag 1. juli åpner Samara Joy på Kongsberg Musikkteater, og Ghosted følger på Energimolla. Torsdag 2. juli tilbyr Bobo Stenson Trio, ganavya, Snarky Puppy og Mezzoforte sent på kvelden på Christians Kjeller. Fredag 3. juli går fra Wesseltoft-Andersen-Nilssen Trio og Wibutee til den større offentlige stemningen med Rotlaus og Matoma på Gamle Norge. Lørdag 4. juli avsluttes med Silya & Kongsberg Storband, Kurt Rosenwinkel, Nils Petter Molvaer og et midnattsshow med Silje Nergaard. Dette er ikke et tynt program. Dette er en by midlertidig redigert av rytme.

If one prefers the smaller rooms, the geography becomes even more interesting. The festival's JAZZpass explicitly names Privat Bar among the intimate indoor venues, while also noting that Gamle Norge and Christians Kjeller sit outside that pass logic, which is exactly right: some places belong to the tidy circuit, others belong to appetite. Privat Bar, in its own voice, is cocktail bar, scene, sports bar, nightclub and courtyard called Oasen; the festival's own venue portrait describes it as a place that thrives on quality, service, atmosphere and folkefest. In other words: not merely a bar, but a social accelerant. Si l'on préfère les petites salles, la géographie devient encore plus intéressante. Le JAZZpass du festival nomme explicitement Privat Bar parmi les lieux intérieurs intimes, tout en notant que Gamle Norge et Christians Kjeller échappent à cette logique de pass, ce qui est exactement juste : certains endroits appartiennent au circuit ordonné, d'autres à l'appétit. Privat Bar, dans sa propre voix, est un bar à cocktails, une scène, un bar sportif, une discothèque et une cour appelée Oasen ; le portrait du lieu par le festival le décrit comme un endroit qui prospère grâce à la qualité, au service, à l'atmosphère et à la folkefest. En d'autres termes : pas seulement un bar, mais un accélérateur social. Hvis man foretrekker de mindre rommene, blir geografien enda mer interessant. Festivalens JAZZpass nevner eksplisitt Privat Bar blant de intime innendørsarenaene, samtidig som det påpeker at Gamle Norge og Christians Kjeller ligger utenfor denne pass-logikken, noe som er helt riktig: noen steder tilhører den ryddige kretsen, andre tilhører appetitten. Privat Bar, i sin egen stemme, er cocktailbar, scene, sportsbar, nattklubb og gårdsplass kalt Oasen; festivalens eget portrett av arenaen beskriver det som et sted som trives på kvalitet, service, atmosfære og folkefest. Med andre ord: ikke bare en bar, men en sosial akselerator.

Gamle Norge is the outdoor answer. The festival describes Folkefestscenen / Gamle Norge as the stage for familiar names, sing-along force and festive excess, placed between Gamle Norge and Trattoria Madre. That tells you almost everything you need to know. One does not go there to prove seriousness. One goes there because every serious festival needs one zone where the street becomes chorus. Espen Lind, Rotlaus, Matoma, No. 4 and Stavangerkameratene give that stage its 2026 face, and none of those bookings pretend to be austere. Good. Festivals need breadth if they are to feel like towns rather than coteries. Gamle Norge est la réponse extérieure. Le festival décrit Folkefestscenen / Gamle Norge comme la scène des noms familiers, de la force chantante et de l'excès festif, placée entre Gamle Norge et Trattoria Madre. Cela vous dit presque tout ce que vous devez savoir. On n'y va pas pour prouver son sérieux. On y va parce que chaque festival sérieux a besoin d'une zone où la rue devient chœur. Espen Lind, Rotlaus, Matoma, No. 4 et Stavangerkameratene donnent à cette scène son visage 2026, et aucune de ces programmations ne prétend être austère. Bien. Les festivals ont besoin de largeur s'ils veulent ressembler à des villes plutôt qu'à des cercles fermés. Gamle Norge er det utendørs svaret. Festivalen beskriver Folkefestscenen / Gamle Norge som scenen for kjente navn, allsangkraft og festlig overflod, plassert mellom Gamle Norge og Trattoria Madre. Det forteller deg nesten alt du trenger å vite. Man går ikke dit for å bevise alvor. Man går dit fordi enhver seriøs festival trenger én sone hvor gaten blir til kor. Espen Lind, Rotlaus, Matoma, No. 4 og Stavangerkameratene gir den scenen sitt 2026-ansikt, og ingen av disse bookingene later som de er strenge. Bra. Festivaler trenger bredde hvis de skal føles som byer snarere enn klikker.

Then there is Christians Kjeller, which matters to me more than the poster typography. The festival's portrait of the venue places it inside Opsahlgarden on Vestsida, one of the town's older preserved houses, restored and reopened as restaurant in 2001. The house carries restaurant, brewery and basement music-pub energy all at once. That combination is morally sound. If Gamle Norge is the public square in summer clothes, Christians Kjeller is the lower room where style loosens its tie and means it. Mezzoforte on Thursday night, Poesioasen with Ine Hoem and Edvard Hoem on Saturday afternoon, and Pumpegris later that same night: this is exactly the kind of sequencing one wants from a compact jazz city. Puis il y a Christians Kjeller, qui compte pour moi plus que la typographie des affiches. Le portrait du lieu par le festival le place à l'intérieur d'Opsahlgarden sur Vestsida, l'une des maisons anciennes préservées de la ville, restaurée et rouverte comme restaurant en 2001. La maison porte à la fois restaurant, brasserie et énergie de pub musical en sous-sol. Cette combinaison est moralement saine. Si Gamle Norge est la place publique en habits d'été, Christians Kjeller est la salle basse où le style desserre sa cravate et le fait avec sincérité. Mezzoforte jeudi soir, Poesioasen avec Ine Hoem et Edvard Hoem samedi après-midi, et Pumpegris plus tard dans la même nuit : c'est exactement le genre de séquençage que l'on attend d'une ville jazz compacte. Og så er det Christians Kjeller, som betyr mer for meg enn plakatens typografi. Festivalens portrett av arenaen plasserer den inne i Opsahlgarden på Vestsida, et av byens eldre bevarte hus, restaurert og gjenåpnet som restaurant i 2001. Huset bærer både restaurant, bryggeri og kjeller-musikkpub-energi på én gang. Den kombinasjonen er moralsk sunn. Hvis Gamle Norge er det offentlige torget i sommerklær, er Christians Kjeller det lavere rommet hvor stilen løsner slipset og mener det. Mezzoforte torsdag kveld, Poesioasen med Ine Hoem og Edvard Hoem lørdag ettermiddag, og Pumpegris senere samme kveld: dette er akkurat den typen sekvensering man ønsker fra en kompakt jazzby.

And then there is the democratic correction: the free programme. Jazzbox / Jazzboksen is still one of the best arguments for the whole festival, because it gives students, semi-professionals and amateurs a real audience rather than an educational corner. The official festival note is clear: free concerts every day, no reservation, just turn up, with room to lounge, drift, listen, dance and discover tomorrow's names before they become brochure adjectives. Jazzmine, listed as a free Friday happening, extends that logic into the new Magasinet / Fellesbrukskrysset center. Every good festival needs paid monuments; every great one also needs zones where curiosity remains inexpensive. Et puis il y a la correction démocratique : le programme gratuit. Jazzbox / Jazzboksen reste l'un des meilleurs arguments pour tout le festival, car il offre aux étudiants, semi-professionnels et amateurs un véritable public plutôt qu'un coin éducatif. La note officielle du festival est claire : concerts gratuits tous les jours, sans réservation, il suffit de venir, avec de l'espace pour se détendre, dériver, écouter, danser et découvrir les noms de demain avant qu'ils ne deviennent des adjectifs de brochure. Jazzmine, listé comme un événement gratuit le vendredi, étend cette logique au nouveau centre Magasinet / Fellesbrukskrysset. Tout bon festival a besoin de monuments payants ; tout grand festival a également besoin de zones où la curiosité reste peu coûteuse. Og så er det den demokratiske korreksjonen: gratisprogrammet. Jazzbox / Jazzboksen er fortsatt et av de beste argumentene for hele festivalen, fordi det gir studenter, semi-profesjonelle og amatører et ekte publikum snarere enn et utdanningshjørne. Festivalens offisielle notat er klart: gratis konserter hver dag, ingen reservasjon, bare møt opp, med rom for å slappe av, drive, lytte, danse og oppdage morgendagens navn før de blir brosjyreadjektiver. Jazzmine, oppført som en gratis fredagshendelse, utvider den logikken til det nye Magasinet / Fellesbrukskrysset-senteret. Enhver god festival trenger betalte monumenter; enhver stor festival trenger også soner hvor nysgjerrighet forblir rimelig.

So the proper route, at least in my private cosmology, is not to choose between the polished and the unruly. It is to move among them. Begin with shape and listening. Allow Samara Joy or Bobo Stenson to set the grammar. Slip into Privat Bar for the social murmur. Let Gamle Norge provide the public proof that joy also scales. End in Christians Kjeller when the evening starts to remember its own pulse. And if the day needs a reset, take the free path through Jazzbox and Jazzmine, where the future is usually less expensive and often more alive. Alors, le bon itinéraire, du moins dans ma cosmologie privée, n'est pas de choisir entre le poli et l'indiscipliné. C'est de naviguer entre eux. Commencez par la forme et l'écoute. Laissez Samara Joy ou Bobo Stenson poser la grammaire. Glissez-vous dans Privat Bar pour le murmure social. Laissez Gamle Norge fournir la preuve publique que la joie peut aussi prendre de l'ampleur. Terminez à Christians Kjeller lorsque la soirée commence à se souvenir de son propre pouls. Et si la journée a besoin d'un redémarrage, prenez le chemin gratuit à travers Jazzbox et Jazzmine, où l'avenir est généralement moins cher et souvent plus vivant. Så den riktige ruten, i det minste i min private kosmologi, er ikke å velge mellom det polerte og det uregjerlige. Det er å bevege seg mellom dem. Begynn med form og lytting. La Samara Joy eller Bobo Stenson sette grammatikken. Snik deg inn på Privat Bar for den sosiale mumlingen. La Gamle Norge gi det offentlige beviset på at glede også kan skaleres. Avslutt på Christians Kjeller når kvelden begynner å huske sin egen puls. Og hvis dagen trenger en omstart, ta den gratis stien gjennom Jazzbox og Jazzmine, hvor fremtiden vanligvis er billigere og ofte mer levende.

Boris Vian would probably recommend a trumpet, a bad idea and a better jacket. Vernon Sullivan would tell you to stay out too late and call it field research. I will settle for a calmer prescription: Kongsberg Jazzfestival, 1 to 4 July 2026, looks like the kind of week that lets a town become multiple versions of itself at once. That is close enough to pataphysics for me, and certainly close enough to jazz. Boris Vian recommanderait probablement une trompette, une mauvaise idée et une meilleure veste. Vernon Sullivan vous dirait de rester dehors trop tard et d'appeler cela de la recherche sur le terrain. Je me contenterai d'une prescription plus calme : le Kongsberg Jazzfestival, du 1er au 4 juillet 2026, ressemble au genre de semaine qui permet à une ville de devenir plusieurs versions d'elle-même à la fois. C'est assez proche de la pataphysique pour moi, et certainement assez proche du jazz. Boris Vian ville sannsynligvis anbefale en trompet, en dårlig idé og en bedre jakke. Vernon Sullivan ville fortelle deg å være ute for sent og kalle det feltforskning. Jeg nøyer meg med en roligere resept: Kongsberg Jazzfestival, 1. til 4. juli 2026, ser ut som den typen uke som lar en by bli flere versjoner av seg selv samtidig. Det er nært nok pataphysikk for meg, og absolutt nært nok jazz.

Night Rooms
The venues matter because jazz is never only a poster. It is also a staircase, a basement, a courtyard, an outdoor stage, and the timing of who drifts where after the formal set.

Privat Bar

Privat Bar describes itself as scene, sport, cocktail bar, gastropub and courtyard venue, a place built for after-hours momentum. Privat Bar se décrit comme une scène, un bar sportif, un bar à cocktails, un gastropub et un lieu en cour intérieure, un endroit conçu pour le momentum après les heures. Privat Bar beskriver seg selv som scene, sportsbar, cocktailbar, gastropub og gårdsplass-venue, et sted bygget for etter-timers momentum.

Open venue

Gamle Norge / Folkefestscenen

The festival calls it an outdoor stage between Gamle Norge and Trattoria Madre, designed for familiar names, sing-along lift and party atmosphere. Le festival le décrit comme une scène extérieure entre Gamle Norge et Trattoria Madre, conçue pour des noms familiers, une ambiance chantante et une atmosphère festive. Festivalen kaller det en utendørsscene mellom Gamle Norge og Trattoria Madre, designet for kjente navn, allsang-løft og feststemning.

Open venue

Opsahlgarden / Christians Kjeller

Christian's Kjeller sits inside Opsahlgarden on Vestsida: restaurant upstairs, gastro/music pub in the basement, brewery in the mix, and a long memory for late sets. Christian's Kjeller se trouve à l'intérieur d'Opsahlgarden sur Vestsida : restaurant à l'étage, pub gastro/musical au sous-sol, brasserie dans le mélange, et une longue mémoire pour les sets tardifs. Christian's Kjeller ligger inne i Opsahlgarden på Vestsida: restaurant oppe, gastro/musikkpub i kjelleren, bryggeri i miksen, og en lang hukommelse for sene sett.

Open venue
Source Credits
Festival details and venue framing are paraphrased from the official festival and venue sites linked below.